Z 1-1993

Redaktør: Jon Iversen. 

INNHOLD:

• Jo Hjertaker Jürgens: Virkelighetens Reodor Felgen
• Gunnar Iversen: En indre kamp: Om Arne Skouens Ni liv
• Camilla Juell Eide: Paradokset fjernsynsteatret
• John Kristian Sanaker: Fransk film akkurat nå – en kort tilstandsrapport
• Jørgen Stensland: Zett zykoanalytisk – Behovet for selvransakelse i anledning Zs 10-årsjubileum gjør at vi mot bedre vitende velger å trykke dette altfor lange debattinnlegget fra en bidragsyter som titulerer seg «stuntpsykoanalytiker». 
• Jon Iversen: Konvensjonell Gustavson – Når Erik Gustavson med Telegrafisten går et skritt videre, er det i retning av det konvensjonelle.
• Gjermund Skogrand: Med fortellingen som utgangspunkt – Filmregissørene Erik Gustavson og Oddvar Einarson har markert seg sterkt i løpet av de 10 årene filmtidsskriftet Z har beskrevet det norske filmlandskapet. Gjennom intervjuer og filmomtaler har Z fulgt de to som nå begge har regissert 3 spillefilmer. Her diskuteres Einarson-filmene X, Karachi og Havet stiger og Gustavsons Blackout og Herman.
• Ingrid Kristin Dokka: Bestemødre, mødre og døtre – Dette er ikke en akademisk artikkel om kvinnelige, norske filmregissører. Det er heller ikke en oppramsing av tall og fakta. Med tanke på Zs 10 års-perspektiv, ser jeg først og fremst, og fra en personlig synsvinkel, på hva noen norske kvinnelige regissører har laget av filmer på 80-tallet. 
• Jo Hjertaker Jürgens: Talent, fingerferdighet og trening – Dukkefilmskaperen Ivo Caprino har stått for tidenes største norske filmsuksess, Flåklypa Grand Prix, samt en reke uforglemmelige kortfilmer. Likevel blir den beskjedne filmkunstneren ofte glemt når norsk filmhistorie oppsummeres.
• Jon Iversen: Film i stjerneklassen: Stella polaris.