Z 1-2007 Amerikanske tv-serier

Temaredaktør: Jan Grue.

«There are all kinds of differences between movies and television, and one of them is that TV thrives on situations, faces, interruptions and short-term drama, which is why games, soap operas and interviews make such ideal material for it. What TV doesn’t seem to need is a world, a created visual space with its own aura and co-ordinates. The world it has is enough, our world caught on a camera; or no world, just the set or the simulation where the conversations take place.» Sitat: Filmkritikeren Michael Wood i London Review of Books, 17. august 2006.

Dette sitatet bibringer en foreldet, men fremdeles utbredt oppfatning av tv-mediets begrensninger. Kan hende holdt den stikk en gang i tiden – før David Chase og Alan Ball, før mediets auteurer virkelig kom på banen. I så fall er det ganske lenge siden, for det må også ha vært før Twin Peaks og Hill Street Blues. Dette nummeret av Z tar for seg arvtagerne etter disse forløperne: De nye amerikanske tv-seriene, som for tiden fremstår som mer vitale, både visuelt og dramaturgisk, enn amerikansk mainstreamfilm.

• Alex Iversen: Film – best på tv? Det amerikanske tv-dramaet fra All in the Family til The Wire.
• Kyrre Tromm Lindvig: Tv-musikk – Filmmusikkens stygge stebror.
• Olaf Haagensen og Ellinor Dalbye: The Big Casino – Kreft og kreftfrykt i The Sopranos.
• Thor Inseth og Hilde Reinersten: Deadwood – A hell of a place to make your fortune Losts mytiske univers.
• Ragnhild Pedersen: Såpe i utvikling – Arrested Development.
• Even Onsager: Martyr med såpe i blikket – David Lynch og tv-seriene.